Utgangspunktet for mitt utvalg av de presenterte bildene er et resultat av min bakgrunn i både kunsthistorie og arkivvitenskap. Jeg utgår fra at fotografier kan være gode virkemiddel for å fortelle historier, men også at de har en evne til å skape minner. Gjennom minner, som ofte kan vekkes gjennom et fotografi, bygger vi vår identitet. Arkivviteren Adrian Cunningham skriver at mennesker er summen av deres minner og at selve vår identitet er bestemt av minner, noe som kan lede tankene til Marx’ idé om at mennesket er sin egen historie. Men det Marx også påpeker, er at vi samtidig er skapere av vår historie. Ved å bruke kameraet som et verktøy for å dokumentere hendelser, objekter og oss selv formidler vi et bilde av hvem vi vil framstå som. Vi kan på så sett skape vår narrativitet når vi velger hva det er vi fotograferer, og videre når vi velger hvilke av disse bildene vi presenterer. Bilder publisert via Instagram i dag, kommer i framtiden til å bli en minst like viktig kilde til informasjon om oss og vårt samfunn som et 100 år gammelt fotoalbum er for vår forståelse av samfunnet i 1914.

Arkiver har på mange måter fungert som kilder til historieskrivning og produskjon av både kollektive og personlige minner. Men hva som finnes i arkivet, såvel som hvordan materialet skal tolkes, er et resultat av bevisste valg. Avgjørelsene som gjelder hva som skal inngå i arkivene, og ikke minst hva som skal utelates fra dem, muliggjør hvilke og hvem sine historier som kan fortelles. Men arkivmaterial i seg selv forteller ingen historie. Wolfgang Ernst beskriver det som at ”ett text(il)fragment i arkivet är like lite en avbild av det förgångna som svetteduken i Turin är ett foto av Kristi ansikte.” Materialet, som kan være tekster, fotografier, lydopptak, eller hva som helst, brukes for å kunne skape og skrive historier. Denne innsikten har ført til at det innenfor arkivvitenskapen og den praktiske virksomheten påpekes og bevisstgjøres hvilken makt arkivarer har. De partiske arkivarene sørger nå for å muliggjøre flere historier og ser til at arkivene inneholder material som kan fortelle om flere ulike grupper i vårt samfunn, samtidig som de er bevisste om at deres beskrivelser også påvirker den framtidige forståelsen av materialet.

skola

Fotografier er som sagt viktige informasjonskilder. Men informasjonen finnes ikke bare i det som avbildes. Aspekter som blandt annet fotografens valg av hva som skal fotograferes, og hvordan det utføres, har også en informasjonsverdi. Et interessant prosjekt hadde vært å undersøke hvor mye av informasjonen som finnes i et gitt arkiv, er opprettet, eller skapt, av barn. Barn avbildes ofte, men hvor ofte er det barna selv som dokumenterer? Hvor ofte forteller barn sin egen historie, som i framtiden kan ligge til grunn for et kollektivt minne? I dette nummeret av Evangelium har barn selv fått bidra ved å få rollen som fotografer. Barna har på ulike vis valgt å fotografere sine omgivelser og seg selv. Utvalget av hvilke bilder som skal inngå i dette nummeret, er et resultat av å føre sammen de ulike fotografenes bilder slik at de formidler et bilde av et barns hverdag. Her er det ikke en spesifikk persons hverdag som dokumenteres. Tanken er snarere å skape en representasjon av et barn som i likhet med de fleste barn i Sverige har en hverdag med fastsatte tider for arbeid, rast og fika.

Möt Andreas Stender Møldrup som gjort urvalet av konst i detta nummer.

tagged in 9dubbelrad3